Pågående prosjekter

500 MW VANNKRAFTVERK SKAL BYGGES I KROATIA

I Kroatia er KMF NOR i kontakt med et lokalt selskap som skal bygge et vannkraftverk med hele 500 MW effekt - eller 4 TW/h kraft produsert per år. Alle tillatelser for utvikling er gitt og alt er klargjort til byggestart. Selskapet ønsker nå tilbud på alt av teknisk utstyr som trengs, samt økonomisk bistand.

Mer om prosjektet

6.5 MW VANNKRAFTVERK I ALBANIA – LESHNICA KONISBOL

Øst i Albania er det planlagt å bygge et mindre kraftverk. Utbygger har fått konsesjon og alle tillatelser for å starte utbygging og søker nå tilbud på teknisk utstyr med finansieringsbistand.

8 MW SOLKRTAFTVERK PÅ ØYA RAB I LOPAR-SORINJ, KROATIA

Konsesjon er gitt og anlegget er klart for byggestart. Solparken skal bygges ut i to faser. Fase 1 blir på 1,8 MW. Når den er ferdigstilt, startes utbygnings-trinn 2. Samlet kapasitet blir på 8,3 MW ferdig utbygget.

Mer om prosjektet


Tidligere prosjekter

Publisert 2010
  1. PROSJEKTERE SOLKRAFTUTBYGGING

  2. SØPPELHÅNDTERING

  3. SYKEHUSUTSTYR

Klima- og miljøforeningen NOR valgte solkraft og søppelhandtering som foreningens hovedprosjekter i Pakistan.

I kjølvannet av dette engasjementet, kom det raskt til syne et manglende helsetilbud av betydelig omfang. Det ble derfor naturlig for oss å legge en aktivitet nummer tre til foreningens virksomhet. – som vi kalte “innsamling av sykehusutstyr”.

 

1. Solkraft i Bahawalpur-ørkenen

Klima- og Miljøforeningen NOR begynte å kartlegge muligheter for alternativ energi i Pakistan i mars 2010. Vi har konkludert med at solkraft er den mest gunstige produksjonsformen innen fornybar energi i landet. Prekær mangel på energi gjør at markedsprisen på kraft er høy, noe som bare vil forverres de neste 10 årene om ikke ny kraft tilføres.

Mer enn 3000 soltimer i året!

Solpark

9 TWh solkraft i Pakistan kan erstatte 2.500.000.000 (2,5 milliarder) liter diesel. Det kan spare naturen for 6.500.000 tonn CO2-utslipp i året!

 

13 ALTA-KRAFTVERK

Et 25 000 acres (i overkant av 100 000 mål) stort ørkenområde i Bahawalpur er reservert til solkraftparker, som fullt utbygget vil ha en samlet effekt på 4 GW.

Basert på disse tallene, vil man i slike solfylte trakter kunne oppnå en årlig strømproduksjon på hele 9 TWh – tilsvarende 13 Alta-kraftverk.

6 500 000 TONN ÅRLIG I REDUSERTE CO2-UTSLIPP

I «Klimameldingen» står det at Norge skal redusere sine CO2-utslipp med 15–17 millioner tonn årlig innen 2020.

- Vel, da er det verdt å merke seg at dette planlagte sol-prosjektet alene, kan bidra med 40 % av hele det erklærte, norske reduksjonsmålet allerede innen utgangen av 2018!

NEDSLITTE DIESELAGREGATER

Nedslitte dieselagregater over hele Pakistan startes opp hver gang strømmen går og bruddene kan vare opp til flere timer av gangen. I perioder kan strømmen være borte hele 40 % av døgnet, Gamle, nedslitte dieselagregater bruker mer enn tre ganger så mye diesel som agregater med ny teknologi og det er svært bekymringsfylt med hensyn til forurensning og klima.

Under slike omstendigheter kan vårt planlagte sol-prosjekt erstatte minst 2.500.000.000 (2,5 milliarder) liter diesel-brenning i året!

 

2. Søppelhåndtering

Frem til vår forenings besøk i Multan i mars 2010 var ikke renovasjonsutviklingen i byen kommet noe særlig lenger enn den gang ADB-rapporten ble lagt frem i 2004.

Kommunen har riktignok lagt noen gode planer for fremtiden, men det mest konkrete av betydning som hittil er blitt utført, var at de hadde gravd ut et søppeldeponi (landfill) rett utenfor byen. Her dumpet de usortert søppel opp i en stor grop som så ble etterfylt med sand – dette ble gjort lagvis og utluftningskanaler ble lagt inn så gassen fra forråtnelsesprosessen (søppelgjæring) kunne få fritt utløp.

Nedbrytningshastigheten på det organiske materiale i søpla økes ved å benytte denne teknologien, og er vel anvendt på verdensbasis. Fordelen er at litt av søpla blir borte fra gatene, mens en av ulempene er - når organisk materiale brytes ned raskt, økes også produksjonen av den miljøskadelige metangassen tilsvarende. Når vi så vet at metangass er 20 ganger mer drivhus-effektfremmende enn CO2 gass, betyr det at drivhusgassutslippene økes mer enn normalt ved å benytte denne teknologien.

En stor fordel ville vært om den dyngegassen som er brennbar (metan - 50-60 %), ble fanget opp og brukt som energi til kraftproduksjon, selv om CO2 da ville bli et biprodukt. CO2 er tross alt en nyttegass for vekster og er langt mindre skadelig enn metan. Planer om søppelsortering, biogass og kraftproduksjon er allerede på plass i Multan. Men fra planstadiet og frem til ferdig bygde kommersielle søppelsorteringsanlegg ligger langt frem i tid!

Svinn i søppel

Det som hindrer Kommunens iverksettelse av den storstilte, men logisk planen om en komplett søppelhandtering, i nær fremtid, strander i første rekke på følgende:

Det finnes ingen politisk vilje for å pålegge husstandene renovasjonsavgift. For industri og handel vil dette stille seg noe annerledes. Før eller senere vil de bli belastet med avgift.

Dårlig og mangelfull organisert innsamling av søppel ute hos husstandene. Matavfallet (viktig energi) blir liggende for lenge og dunste vekk før den blir kjørt til de kommunale oppsamlingsdepotene rundt om i byen.

Oppsamlingsdepotene er åpne så profesjonelle kremmere kan forsyne seg av alt verdifullt, resirkulerbart materiale som ligger i søpla.

Selv om den kommunale ekspertisen er helt på topp innen renovasjon, hjelper det lite når det ikke finnes penger, øremerket for en storstilt utplassering av lukkede avfallscontainere på oppsamlingspunktene nær husstandene.

Esel med kjerre full av søppel

Kremmer utenfor depotet har lastet opp kjerra med verdifullt avfall.

Husholdningssøpla må være "fullverdig" når den ender ved sorteringsanlegget. Intet av resirkulerbart materiale skal sorteres ut underveis fra søppelkontainerne ute hos husstandene og frem til søppeldeponiet ved sorteringsanlegget. Det samme må gjelde for søppel fra industri og handel.  Sykehus- og legeavfall er et eget kapittel.

Kommunens ansvarsområde må i første hånd bli å plukke ut strategisk riktig beliggende oppsamlingspunkter for søppel og plassere egnende containere der til de respektive materialer. Noe av kostnadene for denne handteringen blir man nødt til å hente inn gjennom renovasjonsavgifter.

Oppsamlingspunkt for avfall

Oppsamlingpunkt for avfall

Penger å tjene på søppel

For å kunne drifte storskala søppelsortering på kommersiell basis, betinges av rikelig tilgang på avfall med et relativt høyt innhold av resirkulerbart materiale som glass, plast og papir. Salgsinntektene fra dette materialet bør minimum dekke sorteringsanleggets driftskostnader. Får man i tillegg hånd om distriktets matavfall, kan dette sammen med alt øvrig kompostmateriale fra søpla benyttes til biogassutvinning. Gasskraftverk blir da det naturlige sluttleddet i en komplett søppelhandteringsprosess. Under gitte forhold vil inntektene fra salget av alt resirkulerbart materiale og overskuddskraft, kunne gi en solid økonomisk plattform for en komplett søppelhandtering uten offentlige bidrag.

Fra søppel til strøm

 

 

Søppelhåndtering

Multan kommunes langtidsplan er å få på plass et komplett tre-trinns søppelhåndteringsanlegg der sluttproduktet er strøm.

 

3. Innsamling av sykehusutstyr

Ute i distriktene i Pakistan finns det godt om allmennpraktiserende leger, men fordi sykestuer og sykehus er mangelfullt utstyrt, er helsetilbudene derfor ikke særlig gode.

For å bedre situasjonen noe, ønsker KMF NOR å supplere med brukt/nytt sykehusutstyr som justerbare senger, rullestoler og laboratorieutstyr og annet nødvendig materiale som kan forbedre behandlingstilbudene, og ikke minst – å treffe mest mulig riktig når diagnoser stilles.

I Qaim Pur, Punjab ble det private distriktsykehuset -Munshi M. Ramzan - åpnet i januar 2011. Første etasje er ferdig, mens 2. og 3. etasje skal føres opp i byggetrinn to. Den ferdige delen av bygget, er laget helt etter boka – glatte, blanke flislagte flater på gulv og vegger som er ment for lett renhold. Sykehuset er blitt realisert gjennom et privat initiativ fra Mr. Peer Usman Ghani. Han er opprinnelig fra stedet og har brukt sine verdensomspennende kontakter for å samle inn pengemidler til nybygget.

Allerede åpningsdagen ble køen lang av forhåpningsfulle mennesker som søkte behandling for sine lidelser. Problemet var at det mest relevante utstyr et sykehus burde ha, manglet. For de de fremmøtte ble første turen derfor mer en omvisning av stedet. De fikk også en prat med et optimistisk personal, med løfte om at sykehuset snart kunne ta i mot pasienter for mer inngående behandling. Så langt var tre avanserte, justerbare senger kommet på plass samt noen vanlige sykesenger – rullestoler og krykker. Utstyr i laboratorierommet manglet helt.

Bilder fra sykehuset

Nadir blir vist rundt på sykehuset.

Nadir blir vist rundt av en stedfortreder.