Næringskjeden

Plankton er en fellesbetegnelse på mikroskopiske organismer som lever i åpne vannmasser og er et svært viktig ledd i økosystemet.

Plankton er havets grønne løv. Det er dette «løvet» som er opphavet til hele næringskjeden i havet og i sjøer. – Altså, den viktigste næringskilden i saltvann som i ferskvann. Fordi planktonet er så lite, fra 0,01 mm og oppover, forflytter det seg ved å drive rundt med strømmene.

Plankton blir til av restene fra døde dyr og planter og holdes i live gjennom fotosyntese. Gjennom fotosynteseprosessen skaffer plankton seg energi ved å utnytte karbondioksid (CO2) og sollys – med andre ord, bindes CO2 opp ved fotosyntese i vann på samme måte som det, grønt løv og gress gjør på land.  I tillegg trenger planktonet også rikelig med næringssalter som nitrogen og fosfat (finnes mye av i dyreavføring).

Vi har to typer plankton - planteplanktonet (alge) og dyreplanktonet. Begge har stor betydning i økosystemet. Første ledd i næringskjeden er planteplanktonet. Planktonalgene er produsenter, og dyreplankton, som beiter på planktonalgene, er konsumenter. Da blir dyreplanktonet en slags 1. forbruker men er igjen en type produsent for neste ledd i kjeden. Den aller viktigste dyregruppen av dyreplankton er krepsdyr og omfatter et stort antall arter – de fleste er under 3 mm.

Plankton

Plankton er nederste delen av næringskjeden. Den er delt i to hovedgrupper, bestående av planteplankton og dyreplankton. Planteplanktonet står for fotosyntesen i havet akkurat som grønt løv gjør på land. Ved siden av å binde CO2 og å produsere oksygen, er den mat for dyreplanktonet. Ryker dette leddet, vil uttrykket «svart hav» kunne få en global mening.