HYDROGENREGIME

HPP-bod Hydrogenproduksjon:

For å produsere hydrogen trengs strøm til en elektrolysør som spalter vann til hydrogen og oksygen.

Teknologien i en PEM-elektrolysør har den utvilsomt beste løsningen for å oppnå en stabil hydrogen-produksjon. Apparatet leverer hydrogen uten stans år etter år, uten behov av service. Hydrogenet kan enten kjøles ned til flytende form og vil da kreve minimalt med lagringsplass (1 m3 H under normalt trykk tilsvarer ca. 1/2 L H i flytende form) eller komprimeres opp til 1 000 bar og lagres på spesielle flasker.

Distribusjon:

Hydrogen er en svært flyktig gass og egner seg derfor godt til å bli distribuert gjennom et rørledningsnett – flyter nesten friksjonsfritt inni rørene. Det vil aldri være nødvendig med energikrevende pumpestasjoner for å drive gassen gjennom rørledninger over store avstander – det kreves kun 3–4 bars trykk for å nå frem til alle kriker og kroker i et tenkt globalt rørledningsnettverk. Alternativet til distribusjon av hydrogen, før et nettverk av pipelines blir utbygd, er å utplassere store og små elektrolysører slik at alle regioner kan bli selvforsynt med hydrogen i by som bygd. Også bensinstasjoner kan selge egenprodusert hydrogen fra elektrolysører. Høna og egget-problematikken som både brukes av oljeselskapene og bilfabrikantene – det at brenselcellebiler ikke kan masseproduseres fordi det ikke finnes påfyllingsstasjoner og motsatt, at påfyllingsstasjoner ikke kan bygges fordi det ikke finnes brenselcellebiler – er egentlig ikke et reelt problem.

Kjøretøy:

I et fremtidens hydrogenregime vil først og fremst større kjøredoninger, som for eksempel nyttekjøretøyer og båter, bli drevet frem med batteridrift – ladet opp av kjøretøyets brenselcelle som igjen benytter kjøretøyets medbrakte energibærer – nemlig hydrogengass (1 m3 hydrogengass, ved normalt trykk, har tilsvarende energimengde som 0,33 liter bensin). I dag kan man komprimere gassen helt opp til 1 000 bar, og får da nok energi til 60–70 mils kjørelengde basert på en god PEM-brenselcelle installert i bilen (Renault gjorde en test med en brenselcellebil for snart 10 år siden – den gikk 90 mil med en gjennomsnittshastighet på 90 km/t på én fylling!).

Hushold:

Boliger blir varmet opp gjennom katalytisk forbrenning av hydrogen. Samme metode kan benyttes til koking, baking og tilberedning av mat. Hydrogengass presses gjennom et porøst metall hvor gassen reagerer kjemisk på materialet og avgir varme i forhold til den mengden gass som presses gjennom porene = svært energieffektivt!

MILJØ OG FOSSILE BRENSLER

Kullbøtter

DU STJELER OKSYGEN NÅR DU BRENNER KULL!

ØKNING AV KLIMAGASSER – MENNESKESKAPT ELLER IKKE?

Dokumentasjon:

Gjennom kjerneboring på Grønlandsisen har man kunnet gå 100 000 år tilbake i tiden og målt et gjennomsnittlig, stabilt CO2-innhold på 0,0275 %, i klodens atmosfære med kun små avvik, helt frem til for 150 år siden. Det at atmosfærens CO2-innhold på så kort tid (over «natten»!) har økt med nesten en tredjedel, kan vel neppe anses å være en tilfeldighet? Trengs det egentlig mer dokumentasjon?

Drivhuseffekten:

Vi må godta at det gjennom jordens historie har vært store temperatursvingninger – havnivået har steget og sunket. Vi kan allikevel ikke ta sjansen på at naturen selv kan håndtere de voldsomme økte klimagassutslippene som kontinuerlig forvoldes av mennesker. La oss si at vi nå går inn i en ny syklus hvor vi uansett, menneskeskapt eller ikke, får en adskillig høyere global gjennomsnittstemperatur enn det som nåtidens fauna har godt av, så har det vel aldri før skjedd med en så alarmerende høy klimagasstilførsel som den menneskene akkurat nå forårsaker. Det er disse to sammenfallende faktorer som gjør at «Tipping Point» får en mening i klimadebatten! Om kloden har vært utsatt for lignende begivenheter må det i så fall ha vært for titalls millioner av år siden – lenge før det fantes noe på jorden som lignet mennesker.

VINDMØLLER SOM MARKBLOMSTER, KANSKJE?

Vindmøller eller markblomster?

Vindmølleparker, basert på de industrielle trebladsmøllene, bygges i dag i høyt tempo – både til lands og til vanns. Dessverre medfører slike vindmøller en reell fare for fuglelivet.

Felles for disse møllene er at de produserer ren energi. Mens møller på land virker skjemmende i landskapet, vil de ute på havet ikke synes. Til gjengjeld produserer havbaserte møller relativt dyr strøm. Dog vil dyr strøm fra fornybare energikilder i dag være en langt rimeligere løsning enn de enorme kostnadene verdenssamfunnet i fremtiden kan stå overfor, dersom utslippene av menneskeskapte klimagasser vil øke i samme tempo som nå.

Vindplogen er definitivt et godt alternativ for du som er miljøbevisst. Den er mindre skjemmende i naturen og forstyrrer heller ikke fuglelivet!

(Illustrasjoner og tekst fra 2010)

«Balance of plant»

– Viktig del av fremtidens hydrogenregime

  • Elektrolysør – splitter vann til hydrogen og oksygen
  • Elektrokjemisk kompressor
  • Trykkflasker for lagring av hydrogen – opp til 1 000 bar
  • Brenselcelle
  • Strømskap

Fremtidige husholdninger kan gjøre seg totalt uavhengig av energi­leverandører

Strøm fra en egen fornybar energikilde på utsiden av huset – vindmølle eller solcelle­panel – distribueres gjennom et kontroll­system på innsiden av skuret, hvor noe av strømmen går direkte til husets daglige forbruk.

All overskudds­strøm brukes til hydrogen­produksjon gjennom elektrolyse. Hydrogengassen blir kontinuerlig lagret på flaskene, under høyt trykk.

Når strøm­produksjonen til det daglige behovet er for lavt, slår det automatiske kontroll­systemet inn og porsjonerer riktig mengde av lagret hydrogen til brenselcellen, som i sin tur opprettholder nødvendig strømmengde til husholdet.

Hydrogenet som trengs til oppvarming av huset og matlaging, kan ledes gjennom rør gravd ned i bakken.

Du fyller hydrogentanken i din miljøvennlige brenselcellebil fra et uttak på garasjeveggen.

HVA VENTER VI PÅ
– TEKNOLOGIEN ER ALLEREDE HER!